Decorating the venue, del 2

Fredag, dagen før dagen. Det var seriøst så mye som måtte ordnes at jeg aldri rakk å tenke på at jeg var nervøs. Det eneste som svirret i hodet mitt var at jeg måtte få alt på plass i tide. Men dere vet; jo flere kokker desto mere søl, og jeg må ærlig innrømme at jeg fikk noen breakdowns innimellom. Heldigvis hadde jeg verdens beste og mest støttende bestis ved min side til enhver tid. 

Men seriøst, jeg skjønner meg ikke på folk som må kommentere og stille spørsmål ved absolutt alt. De kan godt gjøre det til vanlig for min del, men dagen før dagen er ikke riktig tidspunkt å gjøre det på. Når alt kommer til alt er det vårt bryllup, vår dag og våre ønsker som skal oppfylles. Hva andre mener bryr meg midt i... men det sårer, for på en dag hvor alle mulige følelser går i spinn blir man plutselig mye mer sensitiv og hårsår enn man ellers ville ha vært.  

Tjooo! Deilig å få det ut av systemet. Heldigvis var det kun snakk om et lite ubetydelig mindretall, for alle andre som var der gjorde sitt aller ytterste for å gjøre oss (les: meg) fornøyd =D Nå tilbake til alt det positive som skjedde fredagen....

Fedrene våre satte opp monogrammet (utskjært i isopor) på sceneveggen:

En del jobbet på kjøkkenet for å klargjøre alle ingredienser til lørdagen:

Folk brettet servietter for harde livet:

Bordene ble dekket:


Ser dere monogrammet på serviettlommen som bestikkene ligger i? Jeg liker at man såvidt ser det.
Bildet ble forresten tatt før serviettenes plassering ble endret.

Blomstene ble fikset:

Guttene ble sendt ut for å klippe blåbær og andre buskevekster:

Etter dette var jeg og mannen borte i en snau time for å hente andre pulje på flyplassen, og da vi kom tilbake var alt dekket på som en drøm! 

På bildet til venstre ser dere et fulldekket bord, men vi endte opp med serviettplasseringen på bildet til høyre.
De "små klumpene" som såvidt skimtes er Love Hearts =)

Utenom alt jeg har nevnt og lagt ut bilde av, var det selvfølgelig mye annet som ble fikset på både torsdag og fredag, men jeg må jo holde noe hemmelig ;)




Decorating the venue, del 1

Blogging er dessverre det siste jeg tenker på om dagen, hvis jeg i det hele tatt tenker på det, men nå er det høstferie og jeg får så dårlig samvittighet hver gang det tikker inn en ny kommentar, så da er det kanskje på tide å blogge litt igjen? Skal i hvert fall gjøre et forsøk, så får vi se hvor lenge det varer =)


Æsj, den stygge sceneveggen

Husker dere dette klageinnlegget? Sånn halvveis på grunn av det fikk vi nøklene til lokalet torsdag i stedet for fredag kl.17, så torsdag ettermiddag begynte vi å kjøre alt av pynt, mat og drikke til lokalet. Jeg har seriøst hundrevis av bilder fra torsdagen, så for å gjøre dette innlegget kort, men samtidig innholdsrikt, kutter jeg det ned til følgende...

Alle satte stoler og bord på plass som helter:


Sceneveggen ble tildekket:


Duker og bordløpere ble lagt på plass:

... og duker og bordløpere ble strøket:

Jeg kan seriøst ikke se for meg noen andre som ville gjort noe så snålt for meg. Tusen, tusen takk!

Og med bord, stoler, duker, bordløpere og scenevegg på plass sa vi oss fornøyd og dro hjem. 2 dager før den store dagen.




Dress reveal, del 2

Da er det endelig tid for å vise frem litt mer av kjolen min!

3/4 ermer:

Båthals:

Rygg, med glidelås og knapper:

Også legger vi til A-line silhuett, blonder og slep:

... og vips, så har vi drømmekjolen:

I motsetning til Kristine som smilte fra øre til øre da hun gikk opp midtgangen, slet jeg fææælt med å holde tilbake tårene, så for å spare dere for rare grimaser, og ikke minst meg selv for offentlig ydmykelse, holder jeg de bildene for meg selv nntil videre =) Flere bilder av kjolen kommer etter hvert som jeg begynner å vise frem detaljer ved dagen! Er UMULIG å vise frem A uten å vise frem B, og da forsvinner jo hele spenningen?




Typical tourists

Mens jeg stod og ventet og gjemte meg bak kirkeinngangen før vielsen lørdag morgen 23.06.12 gikk tilfeldgvis noen britiske turister forbi og spurte om de kunne få ta et bilde, og det fikk de selvfølgelig lov til =)


Her står jeg sammen med maid of honour og vår eldste flower girl og smiler til turisten. Småkleint.

Forrige uke var søskene mine på besøk, så vi gjorde like så godt et forsøk på å se gjennom de ørten tusen bildene, og det var da vi la merke til dette bildet:


Ta en titt på bildet under hvor jeg har uthevet "uvanlighetene", så skjønner dere:


Asiatiske turister... Og de som synes på bildet er ikke de eneste! Hahah!! Vi holdt på å bryte sammen da vi oppdaget det.




Historien om Grynet

"Alle bobler med sjel må ha et navn", vår het Grynet.

Boblen brakte fram mye latter blant gjester og tilskuere, mens for brudeparet endte den opp med å være et problem, et ganske stort problem. Vietnamesere har en tradisjon med å ha en slags hjemmeseremoni i tillegg til kirkevielse/tinghusvielse. Dette hadde også vi, men familien til mannen klarte å kjøre seg vill på veien hjem til oss, så vi ble kjempeforsinket og rakk aldri å ta bryllupsbildene vi hadde planlagt før vi måtte levere Grynet tilbake. Skikkelig nedsig, men mannen og hans best man og groomsmen fikk i det minste tatt noen stilige bilder:


Mannens antrekk fra House of Singles. Gutta i egne svarte dresser og hvite skjorter. Slips i peachy blush fra oss.

Da vi omsider ble ferdig med hjemmeseremonien måtte vi levere Grynet tilbake før vi skulle til lokalet, og det var her problemet dukket opp. Av en eller annen grunn bestemte mannen seg for å kjøre og fylle på bensin alene mens vi jentene skiftet fra vietnamesisk nasjonaldrakt tilbake til kjole. Maid of honour og bridesmaids kjørte sammen med en av groomsme'ene til lokalet, mens jeg dro sammen med best man og den andre av groomsmen'ene og prøvde å finne ut hvor mannen var plassert. Lang historie kort: han kjørte seg vill og klarte attpåtil å ende opp i en liten kollisjon og måtte fylle ut skademelding. Det hele endte opp med at vi kom 15 min forseint til festlokalet hvor folk venta i flokk i foajéen og alle var skikkelig bekymret. Vietnamesere har en tendens til å komme forseint, men når det gjelder bryllup (i Bergen i hvert fall) pleier de å komme 30 min før tida, så dere kan jo se det for dere med det gjesteantallet vi hadde... og ingen fikk under noen omstendigheter komme inn i selve middagslokalet fordi de måtte ta bilde med oss først - og vi var jo ikke der!! Hahah, stakkars folk. Vi er mektig imponert over de(n) som turte å stå og nekte gjestene adgang!


Det skulle egentlig stå "Just Married" på bilen, men vi fikk aldri festet "Just" sånn at det så bra ut, så da fant vi ut at bare "Married" ikke var så ille det heller. Budskapet og hensikten var jo uansett ganske klart? 

Men vet dere hva? Takket være familie, ikke-biologisk familie og nære, nære venner gikk alt som smurt når vi først var ankommet lokalet, og vi endte opp med å starte festen bare 15 minutter etter skjema =D




The shoes

Noe jeg bestemte meg for ganske tidlig var at jeg ikke ønsket typiske, tradisjonelle brudesko i hvitt, men heller fargede sko. Aller helst skulle jeg vel hatt Badgley Mischkas i peachy blush, men prisen og en hælhøyde på 13,5 cm fristet ikke særlig, selv om jeg står ganske fritt i valg av sko med tanke på at jeg er 1.61 m og mannen 1.78 m. Jeg liker nemlig å være lavere enn mannen - så mye lavere som mulig =)


Skoene var 8 cm høye, selv om det kanskje ikke ser sånn ut på dette bildet.

De aller fleste kjøper vel kjolen før skoene, men med meg var det motsatt. Jeg ville ha skoene klart før reisen til Vietnam slik at alt kunne skreddersys til riktig lengde, og som den gnitne DIY-bruden jeg er gikk turen til alle de typiske skobutikkene som Bianco, Mani, Eurosko, Din Sko, etc., men uten hell. Jeg nektet likevel å gi opp, noe jeg er glad for nå, for våren 2011 dro jeg til Oslo for å holde utdrikningsslag nummer 2 for min kjære bestis og det var under denne turen at jeg fant skoene mine; på Skopunkten, hvor de har "3 for 2"-rabatt året rundt. Nå i farten husker jeg ikke hva de koster, men det var i hvert fall ikke dyrt - og vel verdt pengene! Jeg gikk nemlig med skoene hele dagen og de var så behagelige som om de skulle vært ballerinasko. Helt seriøst. 

Detaljbilder av skoene:



Siden jeg ennå ikke har avslørt detaljer som bekledning og bukett enda er dette dessverre det eneste dere får se fra photoshoot inntil videre:

På bildet ovenfor går vi forresten med nasjonaldrakter ;)




Sneak peek: wedding pictures






Just married

Tusen takk for alle gratulasjoner og lykkeønskninger!! Dagen igår gikk over alle forventninger og jeg sitter igjen med så utrolig mange følelser. Trenger tid til å summe meg litt og lade opp krefter til enda en bryllupsfeiring nå førstkommende lørdag, så dere må nesten vente litt med å se bilder. Slenger ut et instagrambilde tatt av lillebroren til sjæ'stens mannens svigersøs så lenge: 



27 år gammel adjunkt. Vietnamesisk utenpå, men norsk-vietnamesisk innvendig. Utover dette liker jeg å tro at jeg er en kreativ liten sjel? =) Giftet meg 23. juni 2012, og nå venter vi vår førstefødte i oktober. En liten jente! Dette startet opprinnelig som en bryllupsblogg, men nå går det vel mer mot en mammablogg?








Siste kommentarer



hits